De siste ukene har kostholdet vært så som så. I pinsen var det ombygging av butikken (jeg arbeider på Elkjøp), og da ble det 60 timer overtid med dertil hørende junkfood. Så var det konfirmasjon, og generelt sett har jeg ikke vært særlig flink med kosten, selv om jeg etter beste evne har forsøkt. Jeg har imidlertid vært flink på et viktig område: her har det vært null snop og brus!

Så da er det bare å forberede seg på en ny runde med pulver. Av to årsaker. For det første fordi vekta har stått dønn stille, så jeg tenker jeg skal se hva som skjer når jeg går på pulver + et ketosemåltid. For det andre fordi jeg trenger å nullstille meg litt – og det har vært planen hele veien å ta en ny runde med ketose uansett.

Til nå har jeg oppnådd et utrolig bra resultat, men det er enda en vei før jeg føler jeg er i mål. Så det er bare én ting å gjøre: kjøre på videre og ikke gi seg!

Andreas (min kollega) og jeg ble intervjuet til neste Easylife-magasin som kommer ut til høsten. Nesten skremmende å tenke på at vi har slanket bort Monica – faktisk har vi slanket bort en stor del av Trond (innehaveren av Modus)!

Ellers leste jeg en artikkel som påstår at pulverslanking ikke er bra, man bør ha et normalt kosthold og bedrive fysisk aktivitet, så trenger man ikke mer.
Joda, stemmer kanskje i ideal-tilfellene. Men hvorfor skal man bruke så innmari lang tid når det finnes en raskere vei? Og det er ikke latskap som skinner igjennom her. Overvekt fører med seg diverse helseproblemer; hvorfor ikke komme seg unna faresonen fortest mulig? Klart, om man tror at man er ferdig så snart det nødvendige antall kilo er vekk, er man mer naiv enn godt er. Det er først ETTERPÅ at den virkelige “kampen” starter. Nemlig å overholde en ny livsstil over lang tid.

Debatten går ofte livlig i media når kosthold, helse, ernæring og liknende tema diskuteres. I det ene øyeblikket er light-brus kreftfremkallende, i neste øyeblikk er gulrøtter fy-fy. Og til dato har vel ingen harepuser tatt kvelden på grunn av gulrøtter? Hva skal man tro på…?

Det er i det hele tatt veldig mange “eksperter” som uttaler seg. Mer og mindre skråsikkert. Derfor er det svært viktig å være meget kritisk til hva som presenteres i media. Nettavisene pøser ut artikler med krigstyper og sensasjonelle overskrifter med den ene påstanden etter den andre. I noen tilfeller er det skjult markedsføring av egne varer og tjenester (for eksempel vektklubben til VG), i andre tilfeller er det journalistikk langt under pari som forteller oss at vi kommer til å forgå om ikke hele Norge begynner å spise avkokte kålhoder i agurksaus.

For meg har Easylife vært redningen. Det er ikke sikkert kurset passer for alle (det tror jeg faktisk ikke at det gjør). Men jeg føler meg veldig trygg på opplegget og apparatet rundt. Easylife-pulveret er for eksempel det eneste, eller et av de svært få, kosterstatningen(e) som er godkjent av mattilsynet. Slike faktorer, i tillegg til en kursleder med svært gode kunnskaper og som er ærlig om det hun vet og ikke vet, gjør at jeg absolutt kan anbefale Easylife.

Som jeg har nevnt tidligere; det er tøft i starten, men resultatene kommer fort – og etter kort tid er det bare moro.

Kan forresten nevne at en i slekta begynte på Easylife for en tid tilbake. Og det vises noe helt enormt på vedkommende, selv om vekta visstnok har stått temmelig i ro. Et eksempel på at vi ikke skal henge oss opp i antall kilo. Det er antall nye hull i beltet som betyr noe!

Så var det bare å stable de siste motivasjonsbitene på plass før jeg starter på neste runde ketose og pulver. Gleder meg til å se hva som skjer med antall beltehull!