Da nærmer jeg meg slutten på den fjerde uken i easylife-programmet. Det går aldeles strålende! :) Som tidligere nevnt var de to første ukene tøffe, men etter at jeg begynte med et måltid om dagen går det lekende lett. Pulveret smaker kjempegodt (er vel som med kaffe – man må venne seg til det), og i tillegg koser jeg meg med en og annen sjokoladebar (vel og merke en som er godkjent for easylifekurset – karamell smaker himmelsk!).
I matveien går det på salat, egg, kjøtt og masse reker! Og for en kar som elsker å eksperimentere på kjøkkenet er det kjempemorsomt og veldig utfordrende å få variasjon når råvarene er nokså begrenset. Dog skal det her nevnes at Vidar spiser forskjellig mat nesten hver dag, selv om basisen er salat og kylling / okse / svinekjøtt. Hemmeligheten ligger i krydderet!

Og hva er vel større test på ens kokekunster enn å lage mat til venner? Forrige helg var jeg på hyggelig besøk hos mine to beste venner (som gudfar må man jo sjekke at knøttet blir oppdratt skikkelig…), og jeg laget “Vidars ketosekylling” til dem. Maten gikk ned på høykant, og folket ble mettet selv med de “små” porsjonene jeg baserer mitt kosthold på. Suksess!

Treningen går også veldig bra. Jeg har en meget god støtte i min treningskompis – vi trener sammen og pusher på hverandre. Det er veldig lett å skippe ei trening på egen hånd, men når telefonen ringer og jeg hører “klokka 17. It’s on, bitch!” – da er det bare å hive seg i bilen med kurs mot Modus!

Modus, ja. Må bare trekke fram miljøet og folkene der nok en gang. De hilser meg ved navn, er blide og smilende og motiverer skikkelig. Monica, Trond og Therese, som er de personene jeg har hatt mest med å gjøre, er svært hyggelige og kunnskapsrike. Man føler seg ivaretatt og trygg på at man er i de beste hender. Og det er nettopp det som skal til for at en sofagris med treningsvegring skal få rævva opp av reclineren og komme seg i aktivitet! Jeg ser faktisk ikke på meg selv som sofagris lengre! Og det kan jeg takke folkene på Modus for; jeg har naturligvis gjort jobben selv, men de har gjort det lett for meg.

Trening, jah. I dag fikk jeg en gjennomgang på styrketrenings-apparatene. Så æ skal “pushe & få mæ kesse”, som det heter på Narviksk. Én ting er i alle fall sikkert: magemusklene mine skal få kjørt seg! Det trengs!
Ellers står kondisjonstrening og styrketrening på vibrasjonsmaskiner på programmet. 30 minutter sykling først, deretter 10 minutter på hoppetussene. GJETT om det merkes! Og etterpå føler man seg pigg og opplagt – sliten, men med masse energi! Det er HERLIG!

Easylife er ingen slankekur; det er en livsstils-endring. Men det er klart at vekta forandrer seg – nokså drastisk, faktisk. Jeg gikk ned 10 kilo de to første ukene. Nå har jeg ikke veid meg på snart to uker, og ærlig talt er jeg ikke så interessert heller. For jeg merker det best når jeg kler på meg. Klærne blir større og større, beltet krever snart nytt hull – og jeg passer størrelser jeg ikke har kommet inn i på minst 10 år! Er det RART man er motivert? :)

Nå høres kanskje dette ut som en skikkelig solskinnshistorie, noe det ikke er. Jeg kommer til å få en lavere progresjon framover, og det er fortsatt tøft å ikke kunne kose seg med Freias påske-egg (de er bare grusegode!) eller brødmat. Jeg savner ristet brød med eggerøre og røykalaks! Men Monica har truet oss med en oppskrift på proteinbrød (altså brød uten mel), så snaaart… :)
(Det skal hun ha, hun vet å dingle med gulrøtter foran nesa på oss! Et drypp ny mat i ny og ne, så går det så bra så.)

Den største motivasjonsfaktoren for meg er å se at resultatene melder seg unna for unna. Dernest er det alle de koselige kommentarene jeg får fra familie, venner og bekjente. “Så godt du ser ut”, “så positiv du er”, “så flink du er”.
Jeg sier igjen, er det RART man er motivert!?!!

Det prosjektet jeg er i gang med nå krever veldig mye, det er beintøft og det er vanskelig. Så hvordan kan man lykkes? Mental innstilling er prioritet numero uno. Du må ta et valg: Er du villig til å satse et halvt til et år av livet ditt på å få det bedre? Ønsker du å gjøre noe med hvordan du ser ut i speilet?
Finn ut av dine ønsker og drømmer. Sett ord på dem og få dem ned på papiret. Hvordan skal du så kunne oppnå DINE ønsker og DINE drømmer? Hva hindrer deg i å gjøre noe med det? Hvilke muligheter har du?
Når du har satt opp disse punktene, skal du argumentere mot deg selv for å bryte ned dine barrierer. “Jeg ønsker å gå ned 15 kilo og komme i form, men jeg gidder ikke å trene eller legge om kosten.” “Okay, men hvis jeg skal klare det, er jeg NØDT til å kue meg selv og presse meg til å sette i gang – jeg sa jo nettopp at jeg ønsket å gjøre noe med overvekt og dårlig form, og jeg vet hva jeg må gjøre. Derfor har jeg intet annet valg enn å ignorere at jeg ikke har lyst til å trene eller legge om kostholdet”.

Høres kanskje teit ut, men det er en grunn for at nettopp en slik runde med en selv faktisk fungerer. Dernest må du finne hvilket tilbud som passer for deg. Jeg kan varmhjertet anbefale easylife, fordi man får en helhetlig pakke. Kosthold, trening, mental trening, oppbacking og oppfølging. Dessuten er det mange hundre (tusen?) som har hatt strålende resultater via Easylife før meg. Så da er det ingen grunn hvorfor jeg ikke skulle klare det, jeg også!

Mental innstilling har alt å si. Det er INGENTING som tilsier at ikke DU kan klare hva som helst dersom du er villig til å legge ned tid og innsats for å oppnå det du ønsker. Det gjelder på alle områder i livet. Og du skal ha fokus på det positive – og bare det! Det er ingenting som er negativt!
Er det drita tøft på den første treningstimen, er det kjempebra fordi du er kommet i gang og fordi neste treningstime blir mye lettere (tru du mæ!!!). Er det blytungt å ikke skulle spise i to uker? Kjempebra, for herre min hatt hvor godt den første kyllingfileten smaker! :)
Fokuserer man på det negative, blir resultatet negativt. Punktum. Ikke alle har en slik innstilling, og vi kjenner alle minst én person som konstant anser glasset som halvfullt – sågar nesten tomt. Slike personer tar energi, positive personer gir energi. Tar eller gir du energi?

Å stille seg slike spørsmål er tøft. Å kle seg selv naken, slik jeg har nevnt over her, er tøft. Å være ærlig med seg selv er tøft. Men du skal ikke bli lei deg eller demotivert om du går en runde med deg selv og resultatet ikke er optimalt. For du har en gylden mulighet til å få et bedre resultat neste gang, dersom du legger ned litt innsats i det!

Du er helt enestående! Du er unik! Det er ingen som er som deg! Derfor har du et fantastisk utgangspunkt: Det er BARE DU som kan stoppe deg selv i å oppnå dine drømmer! Og du kan selv velge om du står i veien for deg selv, eller om du dytter deg selv fram og opp.

Ble nesten gospel av dette her, men forhåpentligvis har jeg fått fram poenget veldig klart og ekstremt tydelig. Og jeg ønsker at alle mine medmennesker som trenger det kan få et bedre liv gjennom å lese om hva de andre bloggerne og jeg skriver. Vi er ingen übermennesker; vi er helt normale Kari’er og Ola’er. Vi er kommet godt i gang, og det går strålende! Noen setbacks er naturlig, men gjennomsnittsfarten er positiv!

En stor takk til meg selv for å ha tatt nakketak og gjort noe, til legen min som gav klar beskjed, til familien som støtter meg, til venner og bekjente som gir meg positiv feedback, til en god treningskamerat og sist – men definitivt ikke minst – til folkene på Modus. Vi er et team, og vi gjør det mulig for Vidar Fagerjord å gå sommeren 2010 i møte med glede og forventning. Vi ses på rombakstøtta til sommeren!

LES OGSÅ: Atter kjøtteter!
LES OGSÅ: Første steg er tatt
LES OGSÅ: Dørstokkmila part deux
LES OGSÅ: Det går likar no
LES OGSÅ: Frivillig selvplaging