Fredag morgen, altså for ca. 4 dager siden, begynte jeg med kosterstatningen i Easylife-kurset.

Dag 1: Savner brødskiva, fantaserer om masse deilig mat. Er ikke sulten, og det går bra.
Dag 2: Tung dag. Føler litt sult av og til, men drikker masse vann. Det hjelper på. Slapp, uopplagt og litt blæh.
Dag 3: LYST PÅ MAT! Er ikke sulten, men pulveret smaker ikke særlig godt. Fortsatt slapp og uopplagt.
Dag 4 (i dag): Startet greit nok, har vært litt sløv og antydning til svimmelhet. Merket at jeg nesten snøvlet innimellom. Men så skjer det: Mot slutten av arbeidsdagen ble jeg i MEGET godt humør og kjente at jeg fikk mye mer energi! Har fortsatt litt antydning til svimmelhet, men på langt nær like ille.

Og det er vel et tegn på at kroppen er kommet igang med ketosefasen. Nå skyter fettforbrenningen fart og dagene blir lettere.

Jeg fantaserer fortsatt om mat – særlig har jeg innmari lyst på grillede grønnsaker og kyllingfilet! Begynner så smått å skjønne hvordan enkelte gravide kan ha det…
Samtidig må jeg le av meg selv; Det er sjukt å merke hvor avhengige man er av de faste tingene i hverdagen. Ta bort én ting, og hjernen blir hyperfokusert på den ene tingen!

Jeg er i gang, og dette skal gå helt fint! Herlighet så godt det er å vite at jeg har startet! Jeg har nemlig brukt lang tid på å samle motivasjon, så nå er det bare å “gøtsa på”.

PS: En liten bonus: Vi kan spise lilla Läkerol. Godt å ha noe å tygge på innimellom, og få en annen smak i munnen. Må bare være forsiktig; Läkerol i større mengder er ikke hyggelig for omgivelsene….